Intervju om Gnist prosjektet

1)      Hva synes du var bra med å gå i gnist?

Jan-Erik: Det er bra klassemiljø mellom begge klassene.

2)      Er du glad for å være i gnist?

Jan-Erik: Delvis ja, delvis nei. Synes lærerne har for mye fokus på at det er gnist, påvirker undervisning.

3)      Har du blitt mer bevist på skolegangen?

Jan-Erik: Nei.

4)      Synes du lærerne er bedre i gnist?

Jan-Erik: Nei, det er de samme som i andre klasser. Så nei.

5)      Tror du andre i klassen har blitt mer bevist på skolegangen?

Jan-Erik: Ja og nei, det kommer ann på eleven du spør.

Håvamål

Veit du ein ven
som vel du trur,
og du hjå han fagnad vil få:
gjev han heile din hug
og gåva ei spar,
far og finn han ofte.

Dette utdraget handler om vennskap, og at man skal ta vare på en bra venn.

Kaniaw

Innleiing: Er kommunikasjon eit problem i Kurdistan? Eg har velda dette spørsmål fordi eg synes det er viktig vis du skal til Kurdistan.  Romanen er skreve av Anja Breien og den handlar om ein jente som heter Kaniaw som kom til Noreg som ein 9 åring.  Når hu er voksen får hu ein kjæraste som heter Dag, faren liker ikkje dette forholdet. Når Kaniaw drar til Kurdistan for å snakke med sin forlovde som faren har plukket ut for henne.

Hovuddel: Kommunikasjon er eit problem i Kurdistan fordi det er så mye fattigdom og krig, da har ikkje folk råd til å gå på skòle. Men det har noe med kulturen i Kurdistan at kvinner ikkje skal på skolen, for di skal være hemme. Men skolar lærer ikkje bort engelsk. Så vis man skal til Kurdistan må man kunne kurdisk eller sorani som eg tror er ein kurdisk dialekt. Men du kan komme over noen som snakar engelsk. Men man kan kommunisere på andre måtar som å peke.

Avslutning: kommunikasjon er eit problem i Kurdistan sidan mange kurdarar ikkje kan engelske eller noen andre språk. Men man kan jo kommunisere med å peke eller på andre måter.

Stikkord til flerspråklighet

Økonomiske problemer

Homogent samfunn

Flerspråklighet

Minoritetsspråk/samisk

Morsmålsopplæring

Voksne innvandrere lærer ikke norsk

Kultur

Nordmenn àutenlandsk aksent

Dialekt

Rinkybysvensk

Religion konflikt

Mattradisjon

Miljø i samfunnet

Spørsmål til romanen Kaniaw

Er kommunikasjonen eit problem i Kurdistan?

Kvifor godtar ikkje faren ekteskapet til dotera?

Er det riktig å skjule identiteten for å passe betre inn i eit fleirkulturelt samfunn?

Er ekteskap mellom kurdarar i slekt ein viktig tradisjon?

Konflikt

Hvordan tror dere konflikten i romanen utvikler seg? Hva har det med kulturmøter å gjøre?

Jeg tror at konflikten mellom Kaniaw (datteren) og faren blir verre enn det den er akkurat nå, siden Kaniaw antageligvis har hatt samleie med Dag, ut ifra hva jeg forsto av hva som ble sagt i romanen. Og at Kaniaw drar til Kurdistan for å snakke med denne personen som faren har avtalt med at hun skal gifte seg med for å avslå bryllupet, dette vil antageligvis før til en større konflikt mellom han og Kaniaw. Dette har skjedd på grunn av to kulturer møtes og er uenig om hvem som skal gifte seg, om Kaniaw skal giftes bort til en person i familien eller om hun skal gifte seg men en nordmann.

Flerspråklighet

Blir flerspråkelighet omtalt, eller brukt i romanen? Vis eksempler.

Flerspråklighet blir brukt i romanen Kaniaw, det blir brukt norsk bokmål, «Du er kanskje blitt redd for egen del? Begynner du å gå trett? Dette er jo ganske farlig for deg også!?»Det blir brukt engelsk, « You are… young for a journalist? We have a youth culture in Scandinavia. Do you speak Kurdish.» Der er jo selvfølgelig kurdisk i denne romanen « Yek kilo moz (en kilo bananer)».